BHK’s målvakter er to unge gutter som vokste opp på hver sin side av Vestfjorden, men som like fullt har mye til felles. Begge to startet med håndball i ung alder, begge fikk tildelt ving-posisjonen, begge mislikte all løpinga som vinger må gjøre, og begge to forteller at de var alt annet enn god på kant. Men det er aldri så galt at det ikke er godt for noe og da de ble spurt om å heller prøve seg i mål, følte de seg raskt hjemme mellom stengene. Isak Rokkan (18 år) fra Kabelvåg og Gaute Hoel (17 år) fra Bodø har sansen for fart og spenning, og evnen til å holde hodet kaldt når utfordringen og presset på dem er som aller størst. Disse egenskapene kommer godt med når de nå skal vokte målet for et revansjesugent A-lag som er på opprykksjakt.

Vi har snakket med Isak og Gaute om å være målvakt, om overgangen fra g-16 til 2. divisjonen, og om ansvaret som hviler på målvaktene i den kommende sesongen.

Isak har spilt på Kabelvåg siden han var 11 år gammel og Gaute har spilt på BHK fra han var 10 år. Nå er de henholdsvis 18 og 17 år og står foran en stor og spennende oppgave som målvakter for et kampklart BHK-lag.

Hvordan trives dere med å være målvakt:

Isak: synes det er veldig arti. Det er den følelsen når du redder. Det er på en måte litt adrenalin i det, det er nok annerledes enn å være utespiller.

Gaute: Ja, og så er du på en måte halve laget, samtidig som du ikke er det. Laget må skåre mål, samtidig som de må hindre mål. Den som er bakerst og skal hindre mål er målvakten, han skal ta alle skuddene som kommer. Det er ingenting som er bedre enn å få den siste redningen i det siste sekundet når det faktisk gjelder i en viktig kamp. Det er noe med den lykkerusen som bidrar til at man vil bare fortsette for å bli best.

Målvakt kan være en utsatt posisjon. Hva tenker dere om det?

Gaute: Man jobber, fra tidlig alder, med at når det går dårlig, så må man tenke positivt, tenke nytt. Resette seg selv og tenke hva gjorde jeg feil. Det er en posisjon hvor man får tid til å tenke veldig mye under kamp og på trening. Du står jo alene når laget er i angrep og da må du bruke den tiden du har til å tenke hva må jeg gjøre på neste ball, og neste ball, og neste ball.

Isak: Det er en stor mental oppgave å være keeper. Du skal være konsentrert og ‘på’ hele tiden. Det kan være situasjoner hvor man ser det går dårlig og da er det enda viktigere å holde konsentrasjonen.

Gaute, du kommer jo rett fra g- 16 og opp i 2. divisjon, og Isak du har jo allerede en sesong bak deg i 2. divisjonen. Hva vil dere si om overgangen fra g-16 til 2. divisjon?

Isak: Overgangen er hard. Det er en helt annen ballstil. Det går kjappere, spillerne er mer erfarne. Mange er godt opp i 20 årene, og kan mer håndball enn de som spiller i Lerøy- og Bringserien. Så du må være mer på og konsentrert hele tiden enn på g-16. Jeg synes det var en stor overgang.  

Gaute: Vi går fra gutter som er mest glad i å skyte i det samme hjørnet hele tiden, til spillere som kan lese deg som keeper når du står i mål og sette ballen i mål i forhold til hvor du står. Så det er mye mer teknisk å stå i mål når du spiller med mer eldre og erfarne spillere. Det er jo spillere her som var med på elitelaget da de var på topp og er veldig god på å plassere skuddene. Det var en stor overgang å gå fra skudd du vet kommer på samme plass, til å vente og holde igjen før du går ut på skudd. Men jeg føler det blir bedre og bedre for hver trening nå. For hvert mål vi slipper inn, blir vi jo bedre og bedre. Vi lærer jo når vi tenker over hvorfor vi slapp ballen inn.

Men vi får god hjelp på treningene til å utvikle oss av utespillere. Det er iallfall viktig for meg, at hvis utespillerne ser at jeg gjør en feil, som jeg selv ikke er bevisst, at de gjør meg oppmerksom på hva jeg gjør feil. Men jeg oppsøker også spillerne selv. Hvis jeg gang på gang slipper inn samme type skudd fra samme spiller, så spør jeg spilleren for eksempel «hva gjør jeg feil?», «hva kan jeg gjøre for å stenge hjørnet hvor skuddet kommer»? Det er jo de som skyter og de vet hva de ser etter hos målvakten.

Isak: Gaute og jeg snakker også sammen under trening og kamper. Vi ser jo også fra vårt perspektiv hva som kan være feil og gir hverandre tips, råd og hjelper hverandre.

Hvordan fungerer dere sammen?

Gaute: Vi er et team! Vi er et keeperteam. Vi har spilt sammen i to år og det er viktig at vi har god kommunikasjon med hverandre for at vi skal kunne hjelpe hverandre. Vi må backe hverandre, ellers blir det vanskelig å bli bedre.

Isak: Det er viktig at vi kan gjøre hverandre god.

Gaute: Ellers så har vi jo gaming og motor til felles. Jeg liker å sitte på Isak når han kjører Audien sin, ler Gaute som ennå bare kjører moped.

Isak: Ja, jeg liker å kjøre bil. Jeg kjører bilcross og liker å kjenne på spenning og fart, at jeg blir litt nervøs.

Gaute: Ja, kjenner meg igjen i det. Liker at ting går fort. I håndball for eksempel, det er mye mer arti å spille mot noen som er rask i håndball enn at det går sakte. Saktehåndball liker jeg ikke så godt, det er et godt tempo i ballen på treningene nå.

Hva er den største utfordringen med å være målvakt?

Gaute: Det er når det ryr inn mål og det mentale tar over. Det er jo noe man jobber med hele tiden, også sammen med mental trener. Vi trener også mentalt på hvordan vi kan snu et uheldig mønster. Vi må lære å snu om tankegangen, og forsøke på nytt. Det er absolutt det vanskeligste med å stå i mål.

Isak. Ja, det er lett å begynne å rakke ned på seg selv når det går dårlig. Og man kan føle at laget også blir litt oppspilt når du kanskje ikke tar hjørnet ditt. Da er det ikke like lett å stå i mål.

Hvordan trener målvaktene?

Gaute: Vi har egne målvakttreninger som går på bare rene keeperøvelser, men det er det ikke så mange av. Så for det meste kjører vi vårt eget opplegg. Vi gjennomfører øvelser som vi har fått fra NTG eller plukket opp andre steder. Da gjør vi det slik at når den ene målvakten står i mål, gjør den andre keeperøvelser på siden og så bytter vi underveis. Da trener vi fotarbeid, hurtighet, posisjonering og å få raske og eksplosive bein.

Isak: Ja, vi jobber alltid med de små detaljene. Det er det som gjør at du akkurat rekker den ballen oppi hjørnet. Det er de små detaljene vi jobber med hele tiden. Og blir du litt bedre på detaljene, kan du rekke enda lenger.

Gaute: Ja, kanskje alt som skal til for at du redder en ball, er kanskje bare at du strekker deg en liten centimeter til. Hvis du så vidt er borti ballen med fingeren, kan den endre retning og du har reddet et skudd.

Målvakter står ubeskyttet mot baller som gjerne kommer opp i 100 km/t. Under intervjuet sitter Isak med et tydelig ballavtrykk i ansiktet som han fikk under dagens trening, og Gaute viser hvordan innsiden av hans venstre lår er gul, blå og rød etter skuddredninger. Under en oppvarming til en trening tidligere i år, fikk Isak ballen i ansiktet tre ganger. Det endte i hjernerystelse og Isak måtte stå over trening og kamp i en uke. – Blir man ikke redd, spør vi.

Isak: Du er ikke så redd for ballen når du står i mål, men du vil jo ikke ha ballen i ansiktet.

Gaute: Noen ganger ser du at ballen kommer til å treffe ansiktet, og da kan du klare å unngå det, iallfall på trening. Du klarer det på kamp også, det er en reaksjon i kroppen som forteller deg «du skal ikke ha den ballen i nærheten av deg». Hvis jeg ser den kommer i ansiktet på trening, så dukker jeg. Det er unødvendig å ta den i ansiktet på trening.

Isak: Ja, og det er en fordel å ikke være redd ballen. Du må tørre å stå i mål.

Gaute: Ja, men hvis ikke så kan det avlæres. I starten som keeper, var jeg litt redd for ballen. Men pappa la meg på stuegulvet og dunket baller rett ved ansiktet mitt for å få inn at jeg ikke skulle være redd. Det hjalp på. Men senere, så ble jeg skadet og stod ikke i mål på en tid. Da jeg kom tilbake i målet, var jeg plutselig skuddredd. Da fikk jeg en lagkompis til å hoppe inn fra kant, for det var ofte på de skuddene jeg dekte for ansiktet, og late som at han skøyt på meg, om og om igjen. Så til slutt kastet han ballen på ordentlig. Det hjalp mye.

Har dere noen ambisjoner med håndballen?

Gaute: Personlig er mitt mål å bli best i Norge i min årsklasse, men akkurat nå er hovedmålet å rykke opp med BHK til 1. divisjonen og eliteserien etter det.

Isak: Mitt mål er å prøve å bli best, og kunne leve av håndballen som proff, det hadde vært det artigste med håndballen. Men et kortsiktig mål er å få laget opp til 1. divisjonen og få det til der det var.

Dere går begge på NTG. Hva betyr det for deres utvikling

Isak: Vi har jo hatt keepertrener (Trygve Jensen, tidligere BHK keeper) to ganger i uken. På NTG øver vi på ting som vi ikke gjør på trening og som hjelper oss til å bli bedre på spesifikke ting.

Gaute: Ja, NTG hadde det tekniske ansvaret for målvaktstreningene, mens på håndballtreningene ble det mer «kamp-treninger», at vi trente på fysiske ferdigheter og vurderinger i mål. Jeg erfarte at keepertreningene jeg fikk fra NTG har hjulpet meg mye. Jeg fikk mye større fremgang i fotarbeidet mitt. Så siden jeg startet på NTG for ett år siden, så har jeg blitt mye bedre.

Dere sier at målet er å ta laget opp til topphåndballnivå igjen. Hva tenker dere om dette?

Gaute: Jeg tar det som det kommer. Jeg tenker ikke så mye på at det er forventinger om å rykke opp, men jeg vet jo at det er det. Og som jeg sa tidligere, at målvaktene er nesten halve laget, så skjønner jeg at det er et press på oss, målvakter om å rykke opp. Men jeg tenker ikke særlig over det på trening at jeg «må gjøre det bra på trening for vi skal rykke opp».

Isak: Ja, det blir nok mer på kamper at du kan kjenne på presset. Når du står i kamp så kjenner du det. Du kjenner at du vil redde baller, vinne kamper og ikke gjøre det dårlig.

Gaute: Ja, og vi jobber med dette mentalt under kamp, før kamp og etter kamp.

Hvordan vil dere beskrive hverandres målvaktstil?

Isak: Jeg synes vi har litt lik stil. Vi er ikke så akrobatisk, blir stående og er tålmodige på skuddene, vi gjør ikke de store hoppene.

Gaute: Mmm, Isak er veldig eksplosiv, han er kjapp over til andre siden og tar baller ned. Og så er vi myke og får opp foten.

Til slutt, har dere noen råd til unge som ønsker å prøve seg som målvakt?

Ja, til alle vinger som ikke liker å løpe der ute; ikke si nei til å stå i mål, det er bare å prøve seg. Det er bare gøy, ler Gaute.

BHK-redaksjonen er også nysgjerrig på hva treneren mener om lagets to unge målvakter. Jesper Svensson forteller at:

– De er unge, men jeg synes de står på bra. Men det er viktig å pushe dem og gi dem trygghet nok til å være seg selv. Å være keeper i håndball kan være en utsatt posisjon, og mange sier at det er fint med rutine, – og ja, det er det jo også, men det er ikke skrevet i stein at man ikke kan lykkes som ung. Så lenge man har basiskunnskapene, som både Isak og Gaute har. Men de er litt ulike typer keepere også, og det er for oss veldig bra slik at de kan komplementere hverandre. Gaute er veldig god på skudd bak i fra banen og det som ligger meg varmt om hjertet, da; samarbeidet med spillerne ute, at man klarer å lese de godt nok. Isak beveger seg mer enn Gaute i mål og kan være mer eksplosiv. Han er også god på skudd bak i fra banen.

I tillegg har begge to forstått at ‘hard work beats talent’, de trener hardt, er selvdrevet og tar eget ansvar

Så blir det en oppgave for meg å få dem på rett spor og fokusert på de riktige tingene, avslutter Jesper.