VIF-gutta piskes rundt

Det er en litt uvant situasjon for Vålerenga håndballs bohemer: Trening mange ganger i uken. Flere dager etter hverandre med trening. De har normalt trent lite, men gjort det bra. Det har tatt dem til postenligaen. Men der krever nivået at en faktisk trener mer enn et bedriftshåndballag.

Mange av spillerne har normalt vært flinke til å holde seg unna økter som innebærer de magisk avskrekkende ordnene "ta med joggesko". Plutselig var det ikke så lett å komme seg tidsnok fra jobb eller skole. Men slik unnskyldninger holder ikke på det øverste nivået. Men på den andre siden så sparer klubben penger ved at de fleste spillerne har nær ubrukte joggesko som kan brukes denne sesongen. For mange av spillerne har det vært en nostalgisk og litt kvalmende opplevelse å få oppleve luft som ikke er full av eksos. Flere av spillerne har ikke vært i skogen siden de grillet pinnebrød på ungdomsskolen.

For å få trimmet vekk overskuddsfett og prate litt om fornuftig kosthold (potetgull er ikke så bra som enkelte av gutta trodde) har Vålerenga håndball fått hjelp av en engasjert Marit Vangen Jordet. Allerede første økt fikk hun tilnavnet "Eva Braun" ("lille-Hitler" er allerede i bruk på ikke navngitt trener).

- Jeg er fornøyd med innsatsen til de som kommer. Men oppmøte det er litt dårlig oppmøte. Formen er både og, sier Vangen Jordet som også er fysioterapaut for laget. Det er tydelig at hun gleder seg over å presse laget mest mulig under de fysiske øktene. Smilet hennes ser ut til å bli bredere jo mer smerte og svette hun påfører Vålerengas stolte håndballherrer.

Trener Morten Østreng bekrefter at det er god innsats på trening og at guttas form er stigende (ikke vekta for en gangs skyld).

- Digg, sier en ironisk og gjennomsvett Brage Mikkelsen etter en fysisk økt med Vangen Jordet. Gjennom hele økten har hun forsøkt å overbevise de oppmøtte om at styrketrening og intervaller er så morro, så morro.